Populært med minihus

Tun med hus rundt, setre tett i tett, campingplasser med campingvogner, og kolonihager har noe felles, man bor tett på hverandre, og ofte deler man noe, som gressklipper og annet utstyr. Tanken om å bo i minihus, eller Tinyhouse, som det heter i USA, slår stadig om seg. Det blir større og større press på tomter og arealer i pressområdende, med samtidig er dette også et fenomen som har funnet veien ut i bygdene. I Aurland er det 2 venner som -har etablert seg i hvert sitt minihus på samme tomten. Det ene huset er en gammel ombygd anleggsbrakke som er fraktet til tomten på en trailer, og har kostet totalt med ombygging totalt kr 175 000.-, det andre er laftet og bygget av eier selv, og har kostet noe mer kr 650 000.- Overgangen fra store hus og leiligheter er a man blir mer bevist på hva man har og beholder. Det er dessuten økonomisk, det er lavere strømkostnader

Hvor skal vi bo?

Å ha et minihus kan gi deg en svært fleksibel tilværelse hvis det er det som passer best til din livsstil. Å ha et minihus som for eksempel , en anleggsbrakke, som kan flyttes rundt på en trailer, gir helt nye muligheter for de som kanskje ønsker å prøve å bo flere steder, enten på grunn av jobb eller annet. I og for seg må man jo ha en tomt å sette huset på, så det er jo noe som må avklares, men man binder ikke opp millioner av kroner på å kjøpe hus et sted man kanskje ikke vil rives. SÅ det er en god ide for å teste ut. Minihus er også miljøsnille hus, men lavt forbruk av strøm, men også med hvilket avtrykk huset gir. For mange er ønsket om en tilværelse uten så mange ting og et enklere liv hovedmålsetningen for trangen til å bygge eller skaffe seg et minihus. Det er jo en trend at «Less is more», og at vi skal spre miljøet ved å kjøpe færre ting, og kaste mindre. Kanskje dette er den nye levemåten som kommer?

Trenger du finansiering av drømmen ?

Å bo smått og enklere er en svært populær trend det å «downsize» bolig og livsstil, bo enklere, og mer i samsvar med naturen, er stadig mer attraktivt. Det minimalistiske, og det å bo med færre ting er tiltrekkende på mange mennesker nå. Det er svært attraktivt å tenke bærekraftig og miljøvennlig, og bruke mindre av de ressursene verden har tilgjengelig. Dette er lettere å oppnå ved å bo i båten hele året, eller å bygge, bygge om, eller på annen måte skaffe seg et minihus. Om din tiltrekning og drøm er å bo i minihus eller båt, kan det hende at du trenger å låne penger til båt hos sambla, der kan du også få lån til finansiering av det bittelille drømmehuset. I budismen sies det at hvis du eier mer enn 7 ting, eier tingene deg. Riktignok eier du nok mer enn 7 tings selv om du velger å bo smått og godt, men det hjelper kanskje på vei til et roligere liv.

Slik beskytter du deg mot skader i sommer

Sommeren er høytid for ferie, bading og is. Men det er også høytid for skader. Sommersesongen utfordrer kroppene våre på flere nivåer, enten det er et stup i havet som går galt, et barn som faller ned fra et tre og knekker foten, eller skrubbsår etter en fartsfylt tur på sykkelen gjennom asfaltgatene. Solbrenthet, utslett, insektbitt og andre plagsomme sider ved sommerlivet er med på å skape skader. Det er mange måter du kan beskytte deg på ved å ta forhåndsregler. Bruk gnagsår-plaster før uhellet er ute, ta det med ro på sykkelen og bruk salver som beskytter.

Evig kø på legevakta

Ved å gjøre enkle grep kan man altså unngå en del skader. Men noen skader unngår man ikke og da er jo gjerne et besøk på den lokale legevakta neste steg. Men også i helse-Norge er det ferietid og lav bemanning går utover pasientene i fellesferien. Derfor kan det være greit å være forsiktig med fiskekroken når du skal fiske, slik at du slipper å vente i timer på legevakta med en krok hektet fast i øyenbrynet ditt. Det samme gjelder å lære ungene å være forsiktig når de sykler og klatrer i trær. Forsiktighet er den beste måten å unngå den evige køen på legevakta og man får i tillegg mer utbytte av ferien sin. Husk at også sykepleiere og leger tar ferie.

Gode råd finnes

Det er jo ikke alt man trenger å sette seg på venterommet hos legevakten for. I disse tider med enkel tilgang til mobilnett og det faktum at «alle» har nettbrett og smarttelefoner, gjør at veien til å få råd er kortere. Spesielt hvis du kanskje har fått et insektbitt som hovner opp og du er usikker på om du trenger medisin. Å bruke Kry.no når du trenger råd fra legen er et tips – en enkel måte å få snakket med en lege på før du tar den tunge veien til legevakta. Du kan også få de rådene du trenger for å lindre en smerte. I de fleste tilfeller er nemlig insektbitt helt ufarlige, selv om det kan medføre febertendenser. Nyt sommeren og ta vare på ferien.

Strenge krav til boliglån påvirker byggebransjen

Det er kommet strengere krav til å få boliglån, med blant annet et krav om 15 % egenkapital for å få et lån til ny bolig. Dette er ment for å få en mer forsvarlig økonomisk tilstand for huskjøpere, slik at de skal kunne takle tider der renten går opp. Enn så lenge er renten tilnærmet 0 %, og det vil i praksis bety at det er gratis å låne penger i banken. Men kan folk takle renteoppgang på 2 %?

Nedtur i vente for arkitekter

Kombinerer man 15 % egenkapital og at det faktum at du maks kan låne 5 ganger egen inntekt, så er vi i praksis der at det vil gå ut over andre næringer. Når boliger ikke bygges, vil for eksempel byggebransjen få mindre å gjøre. Får snekkere og tømrere mindre arbeid, blir det også nedgang i arkitektbransjen. Så selv om politikere mener godt med å bremse litt på den norske lånefesten i gode rentetider, vil andre yrkesgrupper få det langt tøffere i fremtiden om prognosene stemmer.

Bruk pengene annerledes

Det er med andre ord ikke lett å få verken nytt lån til hus, eller refinansiering lengre, og da kan jo de pengene du har til overs kanskje brukes til andre ting? – fyll huset med nye møbler og kanskje få ditt gamle hus til å fremstå som fresh og nytt i interiøret. Da vil man fort glemme tanken på at man ønsker en ny bolig. Det skal ikke mye til for å bli tilfreds og kanskje roe ned søket etter noe nytt, som man kanskje ikke har råd til.

Byggenæringen i Norge

 

Byggenæringen i Norge er en stor og viktig næring. Det er en næring som er over hele landet. Den ansetter unge rett ut av videregående skole og den ansetter eldre. Folk jobber i byggenæringen hele livet og er i så måte en livsstil. Byggenæringen gir folk miljø, samhold og lærer folk egenskaper man ikke har hatt tidligere.

Byggenæringen i Norge består av 55 150 bedrifter. Disse bedriftene ansetter 225 776 mennesker. De samme bedriftene omsetter tilsammen for over 456 milliarder. Dette er en ufattelig stor mengde penger.

Måten man blir en del av byggenæringen på er for eksempel en tidlig start. Det man ofte starter som er lærling. Lærling er en person som fortsatt går på videregående skole, men er i arbeidspraksis hos en bedrift for å lære seg et fag. Uttrykket brukes om folk som lærer seg eller tilegner seg kunnskap. Man tar det første året på videregående skole, deretter tar man de neste to år i lære. Man kan også ta et år med påbygging etterpå for å oppnå samme studiekompetanse som andre videregående elever.

Når man er to år i lære jobber man i henhold til det man har lært det første året på videregående skole. Jobber man for eksempel på en byggeplass som snekker, har man vært innom snekker på videregående skole. Har man tatt første året som rørlegger, går man så i lære som rørlegger. Etter endt lærlingsperiode, tar man en svenneprøve. Består man prøven får man et svennebrev. Svennebrevet gir rettigheter til å utføre sitt yrke og er et kvalitetsstempel på at man kan sitt håndverk godt. Man kan for eksempel også snekre hvis man ikke har et svennebrev, men det vil nok være veldig vanskelig å få jobb i byggenæringen uten et slikt kvalitetsstempel.

Etter man har bestått svenneprøven kan man fortsette å gå gradene innen sitt yrke. Neste skritt på stigen er mesterprøven. Mester er høyeste grad innen håndverk og den gir kandidaten en mulighet til å smykke seg med et kvalitetsstempel av meget høy karakter. Mestertittelen er beskyttet med lov og man kan som mester også bruke forskjellige symboler som viser at man er mester. Disse symbolene er også beskyttet ved lov. Det er stadig flere yrker som legger seg inn under strukturen med svennebrev og mesterbrev, hvor man da underlegger seg mesterbrevsystemet. Systemet består av en lov, beskyttelse av merker som nevnt, et register og en nemnd.

Mesterbrevnemnda vedtar hvilke fag som skal omfattes av mesterordningen, hvilke krav som stilles til utdannelse og innhold, krav til praksis, vedtak om inndragning av mestertittel, osv. Hvis man er misfornøyd med mesterbrevnemndas vedtak kan man klage inn nemndas vedtak til en særskilt klagenemnd som Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har oppnevnt. Dette skjer i noen tilfeller.

Arbeidskraft i Norge – byggenæringen

 

Bygging av boliger er noe som er ofte diskutert i Norge. Det bygges mange bolig i Norge, men det bygges ikke mange nok for å dempe veksten i boligprisene. Norge er et land med 5 millioner mennesker. Prisen på bygging av bolig har økt gjevt de siste årene. Dette fordi arbeidskraften har blitt dyrere. Arbeidskraften i seg selv kommer fra forskjellige Europeiske land, som Polen, Litauen, Estland, osv. Dette fordi man trenger billigere og mer arbeidskraft enn det man finner i Norge. Norge har generelt sett nokså dyr arbeidskraft.

Det største gruppen av arbeidspendlere til Norge har vært svensker. Dette fordi norske lønninger har vært høyere enn svenske lønninger. Dette har dabbet noe av etter at den norske kroner falt i verdi den siste tiden. Det er nå flere polakker som arbeidspendler til Norge enn svensker. Selv om lønningene er lavere er det fortsatt ikke lov å drive med sosial dumping. Det vil si at man må betale folk en minimumslønn. Minimumslønnen er satt ved lov. Det er ulovlig å betale noen mindre enn minimumslønn. Minimumslønnen varierer fra bransje til bransje, men den er på rundt 130-150 norske kroner nå om dagen.

Dette beløpet er fortsatt såpass høyt sammenlignet med andre land at det trekker faglært og ufaglært arbeidskraft til Norge og norske byggeplasser. Dette skaper ofte utfordringen i språk. Det er da ofte slik at man bør ha en person på byggeplassen som kan for eksempel polsk eller andre språk. Dette fordi ufaglært arbeidskraft ofte ikke kan engelsk godt nok til å bruke engelsk som jobbspråk. Det er nokså vanlig at man har en sjef på byggeplassen som er polsk, men snakker norsk nokså godt. Dette løser da språkutfordringen. Selv om utenlands arbeidskraft er viktige ledd i byggenæringen som arbeidskraft på gulvet og arbeidskraft som overvåker arbeidet, er de sjeldent representert i ledelsen eller på eierskapssiden i byggeselskaper. Dette fordi næringen ikke er kjempestor, men også fordi det er en kapitalkrevende næring. Kapital opparbeides over tid og det krever også gode bankkontakter. Bankene liker oftere, dessverre, å jobbe med norske statsborgere. Dette gjør det vanskeligere for utenlandsk arbeidskraft å starte egne selskaper innenfor denne bransjen.

Det viktigste man kan gjøre for å starte noe selv er å bli sertifisert etter svennebrev- og mesterbrev-systemet, samt å lære seg norsk godt.

Sikkerhet på byggeplasser

 

I byggenæringen er sikkerhet viktig. Helse, miljø og sikkerhet er noe man blir drillet i innenfor denne bransjen. Det er forståelig at folk må forholde seg til strenge regler for hvordan man skal oppføre seg og hvordan man skal jobbe sammen for å unngå at noe farlig skjer.

Helse, miljø og sikkerhet er noe arbeidstilsynet tar veldig seriøst. Det reageres kraftig når byggeselskaper ikke tar sikkerhet på alvor. Da kan man som reaksjon stenge byggeplasser, eller ilegge bøter. Det er tilfeller av at byggeplasser stenges for at man ikke tar hånd om helse og sikkerheten til de ansatte.

Bygg ansatte skal jobbe i eller bo i må godkjennes av arbeidstilsynet. Tilsynet krever en detaljert beskrivelse av hvordan bygget ser ut, hvor toalett står, hvor garderobe er, hvordan inneklima det er, hvor mange vinduer det er, osv. Dette for å være helt sikker på at når det er folk i bygningene er de tatt vare på.

Det er også egne ansatte, verneombud, som ser etter at alt går riktig for seg. Dette er en viktig oppgave for å melde tilbake til selskapets ledelse om hvordan alt går for seg.

Sikkerhet på byggeplassen krever at ansatte bruker sikkerhetsutstyr. Eksempler på sikkerhetsutstyr er klær, sko, hjelmer, osv. Det er også vanlig at man krever at ansatte binder seg fast slik at man ikke faller ned skulle man miste fotfeste. Det er også vanlig at man setter opp nett og rekkverk, slik at man unngår farlige situasjoner. Arbeidsgiver kan blir erstatningsrettslig ansvarlig for ansatte som skader seg på arbeidsplassen. Arbeidsgiver kan også bli ansvarlig hvis arbeidstaker skader andre på arbeidsplassen. Så her gjelder det å være påpasselig og se seg om.

Svart arbeid på byggeplassen

 

Svart arbeid er en stor utfordring i byggenæringen. Svart arbeid betyr at man jobber og får betalt, men unnlater å rapportere inn betalingene til skatteetaten. Det antas at 25% av alle ansatte på arbeidsplasser jobber svart. Arbeidstakere kan vare en del av dette ved at de ikke betaler penger til ansatte elektronisk, altså ved at man får kontantoppgjør i hånda. Dette gjør at de ansatte lettere ikke oppgir pengene til skatteetaten, men at det også er vanskeligere for skatteetaten å oppdage at beløpene ikke har gått sin vanlige gang. Det skal sies at regnskapsfører ofte ser slike transaksjoner.

Arbeidstakere fra utlandet kan også delta i svart arbeid ved at de krever eller godtar kontantbetaling for jobb utført. Dette er ikke ønskelig og er også i flere situasjoner ulovlig. Det er også arbeidstakers plikt i mange situasjoner å rapportere inn lønn, slik at all den lønn som ikke rapporteres til skatteetaten er svart.

Svart arbeid er dumt. Man får ikke pensjonspoeng for penger som ikke oppgis og man får heller ikke full uttelling hos NAV ved svart arbeid. Det er derfor viktig at arbeidstakere, for å beskytte seg selv ved sykdom eller annet tap av inntekt, jobber rent.

Norsk på norske byggeplasser

 

Språk er en stor utfordring når man jobber på norske byggeplasser. Det er viktig å kunne norsk for å kommunisere med eiere av selskapene, med myndighetspersoner som inspiserer byggeplassene, men også for å gjøre jobben sin nøyaktig. Arkitekttegninger er på norsk, materialer er på norsk, osv. Når det er sagt er det veldig få norske arbeidere på norske byggeplasser. Dette gjør at det blir vanskelig å lære seg norsk på norske byggeplasser. Det er veldig lett å si at man må lære seg norsk for å fungere i det norske samfunnet, men det er vanskelig å lære seg norsk på norske byggeplasser.

Hva kan man så gjøre? Det finnes initiativ hvor man kan lære seg norsk. Det finnes gratis norsk kurs hos NAV og andre steder. Det er et stort fokus på integrasjon av norske byggearbeidere. Dette kan kun gjøres ved språkopplæring og kulturforståelse. Dette er veldig viktig. Her er det bare å ta seg sammen. Norske bedrifter må innse at man har en jobb å gjøre. Man må tilrettelegge for ansatte slik at de kan lære seg norsk. Det gjelder med tid og økonomiske ressurser. Hjelp til og tilrettelegg.

Hus, bygg og stil

 

Norske hus er ofte ganske like. De bygges som regel av tre og de bygges etter den samme stilen. Dette er en nokså interessant utvikling som har vart en stund. Man kan se at tidligere hus-trender i byer fulgte kontinentaleuropeisk stil, da spesielt tysk stil eller dansk. Dette har gitt flotte eneboliger og bygg. Etter andre verdenskrig gitt Norge inn på en mer sosialistisk byggestil med råvarer som sement og står på større bygninger, som har gitt liv til noen ikke så vakre bygg. På eneboligsiden ser man en veldig lik stil fra 1960-1970 tallet til utover på 1990-tallet. Her brukte man mye tre. Disse husene har fått klengenavnet Block Watne hus etter produsenten som lagde hus, billige og bra for tiden.

Nå er det mer uavhengig design av hus, men større utbygginger lener seg på hus bygget for å tilfredsstile utbyggers budsjett for å garantere en grei avkastning. Det er ikke noe feil ved en slik tankegang. Det er bare litt synd at man ikke får mer design tilbake til utbygging av nye boligområder.