Byggenæringen i Norge er en stor og viktig næring. Det er en næring som er over hele landet. Den ansetter unge rett ut av videregående skole og den ansetter eldre. Folk jobber i byggenæringen hele livet og er i så måte en livsstil. Byggenæringen gir folk miljø, samhold og lærer folk egenskaper man ikke har hatt tidligere.
Byggenæringen i Norge består av 55 150 bedrifter. Disse bedriftene ansetter 225 776 mennesker. De samme bedriftene omse
tter tilsammen for over 456 milliarder. Dette er en ufattelig stor mengde penger.
Måten man blir en del av byggenæringen på er for eksempel en tidlig start. Det man ofte starter som er lærling. Lærling er en person som fortsatt går på videregående skole, men er i arbeidspraksis hos en bedrift for å lære seg et fag. Uttrykket brukes om folk som lærer seg eller tilegner seg kunnskap. Man tar det første året på videregående skole, deretter tar man de neste to år i lære. Man kan også ta et år med påbygging etterpå for å oppnå samme studiekompetanse som andre videregående elever.
Når man er to år i lære jobber man i henhold til det man har lært det første året på videregående skole. Jobber man for eksempel på en byggeplass so
m snekker, har man vært innom snekker på videregående skole. Har man tatt første året som rørlegger, går man så i lære som rørlegger. Etter endt lærlingsperiode, tar man en svenneprøve. Består man prøven får man et svennebrev. Svennebrevet gir rettigheter til å utføre sitt yrke og er et kvalitetsstempel på at man kan sitt håndverk godt. Man kan for eksempel også snekre hvis man ikke har et svennebrev, men det vil nok være veldig vanskelig å få jobb i byggenæringen uten et slikt kvalitetsstempel.
Etter man har bestått svenneprøven kan man fortsette å gå gradene innen sitt yrke. Neste skritt på stigen er mesterprøven. Mester er høyeste grad innen håndverk og den gir kandidaten en mulighet til å smykke seg med et kvalitetsstempel av meget høy karakter. Mestertittelen er beskyttet med lov og man kan som mester også bruke forskjellige symboler som viser at man er mester. Disse symbolene er også beskyttet ved lov. Det er stadig flere yrker som legger seg inn under strukturen med svennebrev og mesterbrev, hvor man da underlegger seg mesterbrevsystemet. Systemet består av en lov, beskyttelse av merker som nevnt, et register og en nemnd.
Mesterbrevnemnda vedtar hvilke fag som skal omfattes av mesterordningen, hvilke krav som stilles til utdannelse og innhold, krav til praksis, vedtak om inndragning av mestertittel, osv. Hvis man er misfornøyd med mesterbrevnemndas vedtak kan man klage inn nemndas vedtak til en særskilt klagenemnd som Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har oppnevnt. Dette skjer i noen tilfeller.